Da Simon hørte at Tryfon hadde samlet en stor hær for å invadere Judea og ødelegge det,

Now when Simon heard that Tryphon had gathered together a great host to invade the land of Judea, and destroy it,

og så at folket var i stor skjelving og frykt, dro han opp til Jerusalem og samlet folket sammen.

And saw that the people was in great trembling and fear, he went up to Jerusalem, and gathered the people together,

Og han ga dem oppmuntring, og sa: Dere vet selv hvilke store ting jeg, mine brødre og min fars hus har gjort for lovene og helligdommen, samt kampene og problemene vi har sett.

And gave them exhortation, saying, Ye yourselves know what great things I, and my brethren, and my father's house, have done for the laws and the sanctuary, the battles also and troubles which we have seen.

På grunn av dette har alle mine brødre blitt drept for Israels skyld, og jeg er alene igjen.

By reason whereof all my brethren are slain for Israel's sake, and I am left alone.

Derfor skal det være langt fra meg å spare mitt eget liv i noen tid med nød: for jeg er ikke bedre enn mine brødre.

Now therefore be it far from me, that I should spare mine own life in any time of trouble: for I am no better than my brethren.

Uten tvil vil jeg hevne mitt folk, helligdommen, våre koner og barn: for alle hedningene har samlet seg for å ødelegge oss av ren ondskap.

Doubtless I will avenge my nation, and the sanctuary, and our wives, and our children: for all the heathen are gathered to destroy us of very malice.

Nå, så snart folket hørte disse ordene, ble deres ånd gjenopplivet.

Now as soon as the people heard these words, their spirit revived.

Og de svarte med høy røst og sa: Du skal være vår leder i stedet for Judas og din bror Jonathan.

And they answered with a loud voice, saying, Thou shalt be our leader instead of Judas and Jonathan thy brother.

Kjemp våre kamper, og hva enn du befaler oss, det vil vi gjøre.

Fight thou our battles, and whatsoever, thou commandest us, that will we do.

Så samlet han alle krigsmennene og skyndte seg å fullføre Jerusalems murer, og han befestet den rundt om.

So then he gathered together all the men of war, and made haste to finish the walls of Jerusalem, and he fortified it round about.

Han sendte også Jonathan, sønn av Absolom, med en stor styrke til Joppa, som forviste de som var der og ble værende der.

Also he sent Jonathan the son of Absolom, and with him a great power, to Joppa: who casting out them that were therein remained there in it.

Så fjernet Tryfon seg fra Ptolemaus med en stor styrke for å invadere landet Judea, og Jonathan var i forvaring sammen med ham.

So Tryphon removed from Ptolemaus with a great power to invade the land of Judea, and Jonathan was with him in ward.

Men Simon slo leir ved Adida, vis-à-vis sletten.

But Simon pitched his tents at Adida, over against the plain.

Da Tryfon visste at Simon hadde steget opp i stedet for sin bror Jonathan, og hadde til hensikt å kjempe mot ham, sendte han budbringere til ham og sa:

Now when Tryphon knew that Simon was risen up instead of his brother Jonathan, and meant to join battle with him, he sent messengers unto him, saying,

Vi har din bror Jonathan i forvaring, og det er for pengene som han skylder kongens skatt, angående saken som ble overlatt ham.

Whereas we have Jonathan thy brother in hold, it is for money that he is owing unto the king's treasure, concerning the business that was committed unto him.

Send derfor hundre talenter sølv og to av hans sønner som gisler, slik at når han er fri, ikke overmann oss, så vil vi la ham gå.

Wherefore now send an hundred talents of silver, and two of his sons for hostages, that when he is at liberty he may not revolt from us, and we will let him go.

Selv om Simon skjønte at de talte svikefullt til ham, sendte han likevel pengene og barna, i tilfelle han skulle pådra seg sterk hat fra folket:

Hereupon Simon, albeit he perceived that they spake deceitfully unto him yet sent he the money and the children, lest peradventure he should procure to himself great hatred of the people:

som kunne si, Fordi jeg ikke sendte ham pengene og barna, er Jonathan nå død.

Who might have said, Because I sent him not the money and the children, therefore is Jonathan dead.

Så han sendte dem barna og de hundre talentene; men Tryfon bar seg falskt ad og lot ikke Jonathan gå.

So he sent them the children and the hundred talents: howbeit Tryphon dissembled neither would he let Jonathan go.

Etter dette kom Tryfon for å invadere landet og ødelegge det, og gikk rundt veien mot Adora; men Simon og hans hær marsjerte mot ham overalt hvor han dro.

And after this came Tryphon to invade the land, and destroy it, going round about by the way that leadeth unto Adora: but Simon and his host marched against him in every place, wheresoever he went.

De som var i tårnet sendte budbringere til Tryfon, for å få ham til å skynde seg til dem gjennom ødemarken og sende dem forsyninger.

Now they that were in the tower sent messengers unto Tryphon, to the end that he should hasten his coming unto them by the wilderness, and send them victuals.

Derfor gjorde Tryfon klar alle sine ryttere for å dra den natten; men det falt en meget stor snø, så han kom ikke. Så han dro bort og kom til landet Galaad.

Wherefore Tryphon made ready all his horsemen to come that night: but there fell a very great snow, by reason whereof he came not. So he departed, and came into the country of Galaad.

Da han kom nær Bascama, drepte han Jonathan, som ble begravet der.

And when he came near to Bascama he slew Jonathan, who was buried there.

Deretter vendte Tryfon tilbake og dro til sitt eget land.

Afterward Tryphon returned and went into his own land.

Så sendte Simon og hentet levningene av sin bror Jonathan og begravde dem i Modin, hans fedres by.

Then sent Simon, and took the bones of Jonathan his brother, and buried them in Modin, the city of his fathers.

Og hele Israel sørget dypt over ham og klaget over ham i mange dager.

And all Israel made great lamentation for him, and bewailed him many days.

Simon bygde også et monument over sin fars og brødres grav og reiste det høyt opp for å være synlig, med hugget stein bak og foran.

Simon also built a monument upon the sepulchre of his father and his brethren, and raised it aloft to the sight, with hewn stone behind and before.

Dessuten satte han opp syv pyramider, mot hverandre, for sin far, mor og de fire brødrene.

Moreover he set up seven pyramids, one against another, for his father, and his mother, and his four brethren.

Og i disse laget han dyktige innretninger, og rundt dem satte han store søyler, oppå søylene laget han all deres rustning som et evig minne, og ved rustningen inngravert med skip, slik at de kan bli sett av alle som seiler på havet.

And in these he made cunning devices, about the which he set great pillars, and upon the pillars he made all their armour for a perpetual memory, and by the armour ships carved, that they might be seen of all that sail on the sea.

Dette er graven han laget i Modin, og den står ennå den dag i dag.

This is the sepulchre which he made at Modin, and it standeth yet unto this day.

Nå handlet Tryfon svikefullt med den unge kongen Antiokus og drepte ham.

Now Tryphon dealt deceitfully with the young king Antiochus, and slew him.

Og han styrte i hans sted, kronet seg selv til konge av Asia, og førte store ulykker over landet.

And he reigned in his stead, and crowned himself king of Asia, and brought a great calamity upon the land.

Deretter bygde Simon de sterke festninger i Judea, og befestet dem med høye tårn, store murer, porter og bommer og lagret opp forsyninger der.

Then Simon built up the strong holds in Judea, and fenced them about with high towers, and great walls, and gates, and bars, and laid up victuals therein.

Simon valgte også menn, og sendte til kong Demetrius, for å få landet fritatt, fordi alt Tryfon gjorde var å plyndre.

Moreover Simon chose men, and sent to king Demetrius, to the end he should give the land an immunity, because all that Tryphon did was to spoil.

Kongen Demetrius svarte og skrev deretter:

Unto whom king Demetrius answered and wrote after this manner:

Kong Demetrius til Simon ypperstepresten og venn av kongene, så vel som til eldste og nasjonen av jødene, sender hilsen:

King Demetrius unto Simon the high priest, and friend of kings, as also unto the elders and nation of the Jews, sendeth greeting:

Den gylne kronen og den karminrøde kappen, som dere sendte til oss, har vi mottatt; og vi er klare til å lage en fast fred med dere, ja, og å skrive til våre embetsmenn for å bekrefte frihetene vi har gitt.

The golden crown, and the scarlet robe, which ye sent unto us, we have received: and we are ready to make a stedfast peace with you, yea, and to write unto our officers, to confirm the immunities which we have granted.

Og hvilke avtaler vi har gjort med dere skal bestå; og de festningene som dere har bygget, skal være deres egne.

And whatsoever covenants we have made with you shall stand; and the strong holds, which ye have builded, shall be your own.

Hva angår noen forsømmelse eller feil begått til denne dag, tilgir vi det, og kroneskatten også, som dere skylder oss; og hvis det var noen annen skatt betalt i Jerusalem, skal den ikke mer betales.

As for any oversight or fault committed unto this day, we forgive it, and the crown tax also, which ye owe us: and if there were any other tribute paid in Jerusalem, it shall no more be paid.

Og se til hvem som passer blant dere til å være ved vår hoff, la dem da bli innrullert, og la det være fred mellom oss.

And look who are meet among you to be in our court, let then be enrolled, and let there be peace betwixt us.

Slik ble åket fra hedningene fjernet fra Israel i det hundre og syttiende året.

Thus the yoke of the heathen was taken away from Israel in the hundred and seventieth year.

Da begynte Israels folk å skrive i sine dokumenter og kontrakter: I det første året av Simon ypperstepresten, guvernøren og leder for jødene.

Then the people of Israel began to write in their instruments and contracts, In the first year of Simon the high priest, the governor and leader of the Jews.

I de dager slo Simon leir mot Gaza og beleiret den rundtomkring; han laget også en krigsmaskin og plasserte den ved byen, og rammet en bestemt tårn og tok det.

In those days Simon camped against Gaza and besieged it round about; he made also an engine of war, and set it by the city, and battered a certain tower, and took it.

Og de som var i maskinen hoppet inn i byen; derpå oppsto det et stort oppstyr i byen:

And they that were in the engine leaped into the city; whereupon there was a great uproar in the city:

Så mye at folket i byen rev sine klær, klatret opp på murene med sine koner og barn, og ropte med høy røst, og bønnfalte Simon om å gi dem fred.

Insomuch as the people of the city rent their clothes, and climbed upon the walls with their wives and children, and cried with a loud voice, beseeching Simon to grant them peace.

Og de sa: Ingen handling mot oss etter vår ondskap, men ifølge din nåde.

And they said, Deal not with us according to our wickedness, but according to thy mercy.

Så ble Simon formildet mot dem, og kjempet ikke mer mot dem, men forviste dem fra byen, og renset husene der hvor avgudene var, og gikk inn i den med sanger og takksigelser.

So Simon was appeased toward them, and fought no more against them, but put them out of the city, and cleansed the houses wherein the idols were, and so entered into it with songs and thanksgiving.

Ja, han fjernet all urenhet fra den, og plasserte menn der som ville holde loven, og styrket den mer enn den var før, og bygde der en boplass for seg selv.

Yea, he put all uncleanness out of it, and placed such men there as would keep the law, and made it stronger than it was before, and built therein a dwellingplace for himself.

De som også var i tårnet i Jerusalem ble så sterkt begrenset at de verken kunne komme ut eller inn i landet, kjøpe eller selge: derfor var de i stor nød for mangel på forsyninger, og et stort antall av dem døde av sult.

They also of the tower in Jerusalem were kept so strait, that they could neither come forth, nor go into the country, nor buy, nor sell: wherefore they were in great distress for want of victuals, and a great number of them perished through famine.

Så ropte de til Simon, ba ham om å bli forlikt med dem: noe han gikk med på; og når han hadde drevet dem ut derfra, renset han tårnet for forurensninger:

Then cried they to Simon, beseeching him to be at one with them: which thing he granted them; and when he had put them out from thence, he cleansed the tower from pollutions:

Og gikk inn i det den tre og tjuende dag i den andre måneden i det hundre og syttiførste året, med takksigelse, palmegrener, harper, cymbaler, fioler, salmer og sanger: fordi en stor fiende var ødelagt ut av Israel.

And entered into it the three and twentieth day of the second month in the hundred seventy and first year, with thanksgiving, and branches of palm trees, and with harps, and cymbals, and with viols, and hymns, and songs: because there was destroyed a great enemy out of Israel.

Han bestemte også at den dagen skulle holdes hvert år med glede. Dessuten gjorde han tempelhøyden ved tårnet sterkere enn den var, og der bodde han selv med sitt følge.

He ordained also that that day should be kept every year with gladness. Moreover the hill of the temple that was by the tower he made stronger than it was, and there he dwelt himself with his company.

Og da Simon så at hans sønn Johannes var en modig mann, gjorde han ham til kommandant over alle troppene; og han bodde i Gazera.

And when Simon saw that John his son was a valiant man, he made him captain of all the hosts; and he dwelt in Gazera.